Hei. Kjenner det er på tide å få snakket om dette, for jeg vet ikke hva årsaken er eller hvordan det er blitt så ille som nå.. jeg er 19 år gammel, alltid vært over gjennomsnittlig stresset og nervøs. Siden jeg flyttet for meg selv for å studere nå i fjor sommer, har det bare blitt enda verre.
Jeg hater å være alene, spesielt om kvelden/natten. Hver eneste natt ender jeg opp med å være redd for at noen er i hybelen min, utenfor vinduet eller utenfor utgangsdøren. Jeg må se under klesskapet mitt, sofaen, sengen og sjekke dører/vinduer kanskje 2 ganger før jeg legger meg. Det begynner å bli EKSTREMT slitsomt, men grunnet utdanningen min og det jeg jobber med kan jeg faktisk ikke gå til psykolog eller snakke med noen på jobb om dette(ikke heng dere opp i den lille setningen, takk). Jeg må også sove med lyset på, da jeg absolutt ikke klarer å ikke ha kontroll på det som skjer rundt meg. Når jeg går til trikken om morgen får jeg kjempe klump i magen og er redd det skal skje noe, så jeg ender opp med å måtte ringe mamma selv om klokken er typ 05.00 om morgen(ja hun synes det er slitsomt). Så fort jeg er med andre så går det helt fint, da er jeg verken redd eller må sjekke om det er noen andre enn oss her. Hva kommer det av? Er faktisk helt krise, får også ekstra hjertebank når jeg plutselig tror at det er noen her. Er så forbanna irriterende, huseieren sier jeg ikke skal låse døren når jeg er hjemme fordi det aldri skjer noe fælt her vi bor, men jeg hører ikke etter og ender opp med å låse uansett.
Er jeg syk i hodet eller noe? Angst for å være alene? Psykopat? Begynner faktisk å tvile på meg selv. Vær så snill gi meg råd eller fortell om noen har det lignende, dere aner ikke hvor jævlig dette faktisk føles og hvor mye tid jeg bruker på å bekymre meg.
HJELP
Anonymkode: ab18d...c33