Jeg savner min gamle fastlege. Han kjente meg, vi kommuniserte godt, og selv kom vi ikke alltid var enige følte jeg meg alltid tatt på alvor når jeg oppsøkte ham.
Nå har jeg fått en ny fastlege, og jeg har inntrykk av at alle (iallefall alle jeg kjenner) som går hos han er strålende fornøyde, unntatt meg da.
Ut over at jeg tar blodprøver fast hver 6. mnd, er jeg sjeldent til lege, og når jeg først går dit er det fordi jeg ikke ser en vei utenom. Dette visste min gamle fastlege, men den nye vet ikke det.
De siste 15 mnd har jeg, foruten de faste blodprøvene, vært hos fastlegen 6 ganger.
1 gang på grunn av skade, to ganger på grunn av kronisk sykdom, og 3 ganger som oppfølging fordi jeg ikke ble tatt på alvor første gangen jeg var der.
Angående skaden: jeg hadde falt, og trodde jeg hadde brukket armen. Han sjekket den, mente at den bare var forslått, og det var det. To uker etterpå var armen fremdeles ikke bra, og jeg kontaktet fastlege igjen. Da fikk jeg kjeft for at jeg ikke hadde kommet før, og han sendte meg på røntgen. (Det var brudd)
De to andre gangene var på grunn av kronisk sykdom. Jeg gjenkjente symptomene på oppbluss, og kontaktet fastlege for å starte behandling. Begge gangene ble jeg avvist (uten at det ble tatt prøver) med begrunnelse at prøvene tatt for 2-3 måneder siden var fine. Jeg sa at tilstanden kunne ha endret seg siden da, og foreslo at det ble tatt en kontrollprøve, men legen så ikke hensikten med det. Begge gangene gikk det et par uker før jeg ikke kunne unngå å oppsøke fastlegen lenger, og begge gangene fikk jeg kjeft for ikke å ha kommet før.
Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.
Jeg føler at jeg ikke blir tatt på alvor, men siden alle andre er så fornøyde med ham forstår jeg at problemet ligger hos meg, og at jeg ikke kommuniserer godt nok hva som er problemet.
Hvordan kommunisere bedre med fastlegen slik at han tar jeg på alvor første gang?
Anonymkode: 53a9d...46a