Og det er så sjeldent jeg føler at jeg er fri og kan bevege meg fritt. Jeg sliter med relasjoner til andre, jeg prøver å følge med i samtalen og intressere meg for andre men det er ikke lett!
Når det kommer til læring føler jeg det slik og. Jeg kan etter mye strev lære et språk, men begynner jeg på et tredje språk, så hår det jeg har lært ut igjen. Hjernen min har liksom ikke kapasitet.
Er dette fordi jeg gir opp for fort eller er det enkelt og greit bare noe man må godta? Jeg klarer liksom ikke å bare å godta at ting er slik det er hvis jeg ikke er fornøyd!!!
Anonymkode: 9cdb7...4a2