Bråvoknet i natt i 3 tiden med den verste smerten jeg har kjent. Foten sprengte og var varm. Jeg prøvde å gå ut av sengen men klarte ikke tråkke på foten, den kollapset.
Avlyste jobb, ringte legevakten og fikk time med en gang. Mannen måtte kjøre meg. Kom raskt inn til en turnuslege som omtrent lo av meg der jeg kom hinkende.
Jeg tok av meg begge skoene, og hun sier "du trenger ikke gjøre det". Jeg sa: "vel, tenkte du ville se etter hevelse". Hun spørte hvor det var vondt og jeg forklarte at det var stivt, sårt og sprengende i ankel og nedover. Hun sier da: "jaja, aha" og himler med øynene.
Jeg setter meg på undersøkelsesbenken og hun trykker med sin største kraft rett der hvor jeg har vondt, og jeg starter å gråte. Fyfaen det var så vondt. Hun ser tvilende på meg uten å ha sammenlignet med andre foten og sier bastant at jeg har feil gangemåte. "Du har nok bare en liiiiten betennelse".
Javel, tenker jeg, det er vertfall ikke blodpropp da. Mannen ser bekymringsfullt bort på meg når tårene triller ned kinnene. "Kle på deg sokken igjen, skal skrive resept" sier legen.
Jeg spør henne om hvor jeg kan låne kykker siden jeg ikke hadde sjangs å belaste foten. "Ehh... det vet jeg ikke. Du får søke opp" sier hun.
Mannen drar på apoteket for å hente medisinene mine, og kommer tilbake med naproxen.....
jeg er student på fulltid, jobber ved siden av og får naproxsen? Mine erfaringer med dette stoffet er at det ikke er stort bedre enn ibux.
Så nå ligger jeg her, med smerter og føler meg ikke tatt seriøst av legen. Jeg er fortvilet over hvor lite legen viste av interesse og vurderer om jeg bør bestilke time med en annen lege.
Jeg var jo redd for foreksempel blidpropp, men legen skjekket ikke dette. (Har ikke skadet meg på noen måte).
Anonymkode: a22e5...3bf