Hei
Noen her som har hatt forhøyede leververdier? Vet du hva som feilet deg?
Er gravid og har leververdier på nesten 5 ganger normalen, men foreløpig vet de ikke hva som feiler..
Anonymkode: de5f7...53e
Hei
Noen her som har hatt forhøyede leververdier? Vet du hva som feilet deg?
Er gravid og har leververdier på nesten 5 ganger normalen, men foreløpig vet de ikke hva som feiler..
Anonymkode: de5f7...53e
Hei! Jeg har lest på alle pakningene. Men lurer på om noen vet hva som er best. Barriere er for å avstøte kroppsvæsker. Gjelder dette også svette? Slik at man kan bruke det under brystene? Og hva med sink? Det er jo for rødhet, men ikke sopp? Når vet man om det er sopp eller bare ''vanlig'' rødhet?
Talkum, babypudder o.l. er for å få vekk fukten enda mer. Kan man bruke det under brystene og egentlig alle hudfolder hvor det lett blir fuktig?
Eller er det best å bruke barrierekrem eller kompress?
Om man har sopp under brystene og bruker canesten, bør man også da ha kompress?
😊
(Jeg bare lurer siden jeg jobber på sykehjem og alle sier helt forskjellig..) Noen sier man absolutt ikke skal ha babypudder/talkum under brystene dersom de bare er litt smårød (ikke sopp). Er det ikke greit å forebygge det da? Noen her som er klok på dette?
Anonymkode: 3eb76...cb5
Min 13 år gamle datter har utrolig fett hår! Håret hennes er like fett etter at hun har vasket håret! Hvorfor skjer dette?
Anonymkode: 9bdd5...4e8
Båtferie 2018, jeg og lillemor på 6 år er sjøsyke. Siste turen kastet vi opp 4 timer. I morgen går turen hjem fra Danmark. Har kjøpt go tur reisesyke tabletter. De på apoteket anbefalte en halv til 6 åringen. Så googler jeg litt å ser at det er litt forskjell på de fra Norge. Go tur 50mg og prostafen 25mg. Begge anbefaler halv tablett til barn på 6 år. Men er ikke den fra Danmark veldig sterk? Kan jeg trygt gi henne den i morgen. Jeg vurderer 1 1.5 tablett, da jeg var kvalm i 2 dager etter at vi kom frem. Er det dumt?
Anonymkode: 1a8cb...19d
Jeg har tenkt litt på dette... for i følge BMI (43) er jeg sykelig overvektig, men i følge både lege og meg selv er jeg jo helt frisk? Er jeg da fortsatt 'stemplet' som sykelig overvektig, selv om jeg ellers er frisk? Blir ikke det helt feil?
Anonymkode: dcf16...d79
I mange år har eg slede med vonde tankar om kva eg har sagt og gjort i fortida. Det kan være langt tilbake i tid men også ting eg har sagt i dag. Det kvernar og kvernar i hodet og tilslutt så får eg ikkje sova. Det kjennes ut som ordene sitt på brystet og eg klarar ikkje å legg det fra meg ☹ Nokon andre som har det slik?
Anonymkode: 85a6b...235
Skal ha neseplastikk til tirsdagen som kommer på klinikk Bunæs. Han virket veldig hyggelig og seriøs så jeg stoler på han, men problemet er at han fortalte at det var noe med huden på nesetippen min som gjorde at han ikke er i stand til å gjøre den så veldig mye smalere, noe som igjen gjør at jeg ikke får meislet nesebeient tilstrekkelig. Nå er jeg redd jeg betaler 33.000 til noe jeg ikke vil se forskjell på?:S han mente man vil se forskjell, men ikke radikal (jeg har en ganske bred nese og tipp), men vet ikke hva hans mening av stor og liten forskjell er.
Så kjære dere som har operert, har noen av dere tatt en liten justering som har vist seg å gjøre stor forskjell likevel? klem meg:)
I det siste har jeg opplevd at hjernen min rister, altså at hodet rister uten at det fysisk rister liksom. Føles som eg jordskjelv inni hodet på en måte. Det varer i noen sekunder og kan skje flere ganger etter hverandre, skikkelig ubehagelig. Har bare skjedd når jeg har sittet i ro eller ligget.
Anonymkode: dac8c...66a
Hei kvinner
jeg er 47,5 år. Har fortsatt regelmessig mens. Men sliter. Hatt pms siden ca noen år etter jeg fikk mitt siste barn (2009 -2010 ). Før dette hadde jeg lite/ ingen pms, i allefall ikke noe jeg eller min mann kunne oppdage. Så dette er noe som har kommet med årene. Hver måned får jeg først nedstemthet, humørsvingninger/ angst/ forvirring, deretter kraftig hodepine i ca 5-3 dager før mens. Siste to netter før mens så sover jeg knapt. Nå i det siste har jeg opplevd at hodepinen sitter i ut til dag 2. Og 3 i menstruasjon. Brukte antidepressiva en periode for lenge siden men mye bivirkninger desverre.
Desverre opplever jeg liten eller faktisk ingen nytte av å gå til fastlege eller gynekolog. Det virker som dettte er noe legene ikke helt kan forstå hva er eller har vært borti før.....? De har selvsagt heller ingen hjelp å tilby...og føler meg egentlig bare dum og annerledes av å spørre leger til råds. Har også byttet leger og hatt kvinnelige. Derfor trenger jeg støtte og råd fra andre kvinner som opplever noe av det samme og gjerne kvinner som selv har vært gjennom overgangsalderen.
Forsvinner alle eller noen av disse plagene når man omsider har sluttet helt å menstruere ? Og når forsvinner de ( umiddelbart etter mens har opphørt - Evt senere?) hetetokter når kommer det?? Er svett to netter før mens men har ikke hetetokter utenom disse to nettene før mens.
Jeg håper inderlig mitt humør/ nedstemtheten /slitenheten som jeg nå opplever uka før mens opphører når overgangsalder er over men gjør den det?
Opplever ekstrem slitenhet også uka før mens samt dagene med mens. Får man energien tilbake når man mister mens?
Jeg vet mange går på hormoner i fasen overgang men lurer litt på de som ikke har tatt noen hormoner. Føler dere dere bedre etter at menstruasjonen er over og hvor langt tid tok det fra dere mistet mens til dere var helt i form igjen?
Eller er det slik at man egentlig aldri helt kommer seg i form igjen ( uten at man må benytte hormontabletter)? Jeg vet jo mange som bruker hormoner og de har det veldig bra, men hører lite fra de som ikke har brukt noe ( om de finnes)....
håper mange kvinner kan svare meg selv om dette var et håpløst langt innlegg.
Anonymkode: 49ab1...19b
Hei! Jeg har brukt p-piller i mange år. Og de siste to årene har jeg brukt Diane, og sist gang jeg var for å kjøpe det tok jeg billigversjonen Zyrona. Første pille av denne igår, begynte å blø idag.
Jeg har lett etter svar på dette spørsmålet her inne, men finner ingen. Er det noen av dere som har opplevd å begynne å blø/andre bivirkninger av å bruke billigversjonen av p-pillene deres? Det skal vel inneholde det samme, men er veldig usikker nå, da jeg aldri har begynt å blø på Diane før uten å ha vondt først.
Håper på svar!
Anonymkode: 4c62a...640
Dere som sjekker føflekker; gjør dere dette hos fastlegen?
Eller er dere andre steder? Hvor?
Hva betaler dere?
Anonymkode: 142d8...bc5
Jeg har et spørsmål, og lurer på om det er flere som opplever det samme, om hva en kan gjøre for å gjøre disse situasjonene mindre ubehagelig.
Det gjelder mennesker jeg ikke er nær sine følelser. Om det er på film, eller foran meg. Jeg synes det er ekstremt ubehagelig, og vil helst bare forlate situasjonen (men det ser rart ut om jeg reiser meg opp å går). Dette gjelder de fleste følelser dette mennesket har, om de uttrykker kjærlighet, om de gråter, om de blir torturert (film selvfølgelig), uttrykker sorg eller enorm glede. Jeg får hjertebank og vil bare se en annen vei. Før var det bare når intime scener kom, at det følgelig var flaut, men nå når de uttrykker noe så nydelig som kjærlighet, blir jeg på gråten fordi det er ekkelt. Jupp, ekkelt.
Disse følelsene jeg finner ubehagelig å se andre mennesker uttrykker, er felles ved at de synes veldig, eller er ekstreme i følelsesspekteret..
Tenkte først at jeg er lite empatisk, men det kan ikke stemme, for jeg kjenner virkelig medfølelse for ukjente mennesker (Krigsofre, uskyldige ofre, personer som blir urettferdig behandlet,.. Jeg føler jo glede på andres vegne, og tristhet), men det er ekstremt ubehagelig å "se disse følelsene". Særlig på film!
Om venninnen min eller svigerinnen (som jeg ikke er veldig nære) hadde begynt å gråte, hadde jeg begynt å svette og få hjertebank, og ville bare gått.
Om mannen min, datra mi, søstra mi gråter, er det ikke ubehagelig i det hele tatt. Jeg hadde funnet det naturlig å være der og trøste.
Kan noen forklare meg?
Anonymkode: dcb04...9d0
Jeg ønsker å være en mer positiv person, og for meg enklere sagt enn gjort. Jeg kan lett irritere meg, og gnage over småting, rett og slett ubetydelig ting. I går feks, brukte jeg en halvtime med å irritere meg fordi jeg plutselig så at naboen har begynt å bruke litt av det nye gjerdet mitt (som jeg har betalt 40 000 for) til å låse sykkelen sin fast i gjerdenettingen. Sier jeg i fra blir det dårlig stemning, og jeg vet jo at det spiller ingen rolle om han har gjort det. Jeg bare blir frustrert over at folk/naboer tar seg til rette når jeg selv prøver å ta hensyn. Skal jeg da virkelig gi mer F jeg også..?
Det samme er om noen begynner å prate i stillevogna på toget eller tar sekken sin på sidestolen sånn at folk MÅ spørre om det er ledig her. Jeg unngår situasjoner som jeg vet det kan oppstå ubehagelig. Feks klippe plen på søndager. Det er en uskrevet regel at det ikke man skal gjøre dette, og jeg gjør det ikke. Fordi jeg ikke vil bli snakket til. Likevel hører jeg fler naboer gjøre dette. Altså, jeg irriterer meg ikke over at folk klipper plen på søndager, men jeg irriterer meg da over meg selv som ikke "tørr" å gjøre det samme.
Som du skjønner så er dette meget slitsomt. Gruble lenge over kommentarer som en kollega har sagt eller gjort mot meg. Eller som jeg selv har sagt som kom feil ut (i følge meg selv). Redd for hva folk tenker om meg. La det si det som det er: jeg liker å bli likt!
Dårlig selvtillit kanskje? Jeg hører jo andre folk kan irritere seg over ting.. eller oppleve ubehagelig ting. Forskjellen er at de blir ferdig med det på under 5 minutter, mens jeg gnager over forskjellige ting kanskje i en time. Jeg tenker altfor mye.. spekulerer, ser for meg hypotetiske situasjoner for å eventuelt være forberedt på at ting KAN skje.
Dette begynner å bli slitsomt. Det går utover høye skuldre, stive muskler og personlighet. Har dere noen nyttige tips til meg før dette går for langt, og før jeg tar kontakt med psykolog? Jeg funger fint sånn ellers. Helst ikke tro at jeg bare går rundt å er negativ. Jeg har satt ting litt på spissen, men til syvende og sist tenker jeg som regel alltid konsekvenser.
Håper på POSITIVE svar og seriøse tilbakemeldinger.
Anonymkode: b427b...43a
Har resept på allergimedisin som skal hentes ut mer av snart. I resepten står det at pakningsstørrelsen er 100 tabletter, dog sjekket jeg Felleskatalogen og den finnes som pakke med bare 30 stk i. Saken er at jeg ikke trenger mer enn ca 30 tabletter for resten av året, så jeg lurer på om det er mulig å hente ut en mindre pakke, selv om resepten sier noe annet?
Er klar over at jeg bare kan spare på restene til neste sommer, men om det er mulig å hente ut en mindre pakke vil jeg gjerne det
Anonymkode: 8aa04...8fc
Jeg lider av alvorlig invalidiserende angst. Helseapparatet har gitt meg opp og sier at jeg nok aldri blir bedre. Er det ikke mulig å blokkere angstresponsen på noen måte? Tenker kortisol, adrenalin osv bør vel kunne begrenses på noen måte? Jeg er helt ute av stand til å fungere så jeg gjør hva som helst.
Anonymkode: 61f68...d83
Noen som vet om terapeuter som driver med EMDR behandling i Stavangerområdet?
Anonymkode: a68ac...660
Har du hatt en eller flere dårlige psykologer, som nesten har gjort din situasjon verre? Om den/de ikke har gjort den verre, så har vedkommende vertfall ikke bidratt til å gjøre den bedre. Vil gjerne høre om dine erfaringer, hvis du ønsker å dele. Dårlige erfaringer med andre personer i en annen stilling innen psykiatrien er også av interesse, hvis du har erfaring med det. Dette kan være sosionomer, psykiatriske sykepleiere, miljøarbeider osv.
Anonymkode: 77be6...750
Hei!
Ble plutselig veldig rød på øyet, det svir og renner litt. Tror det kan være øyekatarr for jeg har ikke tåkesyn eller lysskyhet. Jeg bruker linser og har lest på nett at hvis man da får rødt øye må man oppsøke lege med en gang? Kan utvikle seg til hornhinnbetennelse står det?
Har selvfølgelig fjernet linsene. Burde jeg stikke på legevakta eller bare se det an til i morgen såfremt det ikke dukker opp nye symptomer?
Hei!
Jeg er ute etter tips til hva jeg kan prøve å spise. Jeg har lenge slitt med veldig lite matlyst. Det er omtrent ingenting som frister meg. Spiser mest havregryn med syltetøy og melk. Drikker appelsinjuice. Dette har vært et problem siden i fjor. Bare startet helt plutselig og jeg vet ikke hvorfor.
Det er ikke bevisst i forhold til å gå opp eller ned i vekt. Jeg er fornøyd med kroppen min. BMI på 20-21, har to barn som det ikke vises på kroppen at jeg har født en gang og er generelt sett fornøyd.
Jeg sliter dog psykisk så at jeg har problemer med matlyst er kanskje ikke så veldig rart, men jeg føler det er blitt et problem at jeg har blitt så ensporet i matveien. Får ikke hjelp av f.eks ernæringsfysiolog da det er mangelvare her i byen og de som henvises dit er de med langt mer alvorlige problemer. Jeg kan jo dessuten over gjennomsnittlig mye om kosthold både på grunn av utdannelse, men generell interesse jeg har hatt i mange år rundt kosthold og trening. Så er ikke det som er problemet.
Lurer bare på om noen andre har opplevd å ha det slik? Å kunne glemme av å spise en hel dag, bli uvel av tanken på det meste, men likevel ØNSKER å spise variert og næringsrikt? Hva spiser/spiste dere? Hvordan løste dere det?
Jeg prøver å spise lite, men oftere siden det er vanskelig å spise mye når en ikke har lyst på. Bor alene nå så er ikke sånn at jeg er nødt til å lage middag lenger. Derfor lager jeg sjeldent middag. Er ikke motivert til det rett og slett.
Har begynt å ta multivitaminer for sikkerhetsskyld og blodprøver tatt denne uken viser at jeg er innenfor referanseområdet på alt. Har hatt mangel på D-vitamin og jern, og vært i nedre del av referanseområdet på nesten alt av verdiger. Til og med alle typer blodceller. Det har blitt betydelig bedre bare på to mnd.
Hva lager man seg når man ikke har matlyst, men ønsker å spise? Jeg vil ikke gå ned i vekt, men har gjort det som konsekvens av at jeg ikke klarer å spise nok/glemmer av å spise. Går bedre nå når jeg er bevisst på det, men de første månedene raste jeg ned i vekt og fikk også da næringsmangel.
Anonymkode: 53d2d...b33
Jeg har hatt uregelmessig mensen i et halvannet år nå, det begynte etter jeg fjernet p-staven.
Jeg går for øyeblikket ikke på noe prevensjon, kom plutselig på i dag at det er over 2 måneder siden jeg hadde mensen sist... er dette normalt? Eller kan jeg begynne å mistenke graviditet?
Som regel forteller kroppen meg det i god tid før jeg får mensen, men har enda ikke hatt noen tegn på at den skal komme. Tok en test i forrige uke, men den var negativ, så har lagt bort tanken egentlig.
Anonymkode: 249ec...2b6