Jeg sliter en del med angst. Og i natt sov jeg veldig dårlig. Da betyr det en del angst i dsg. I tielhh til at kroppen reagerer med kvalme og oppkast og magevondt.
Føler at jeg har vært sånn i en uke nå etter at heg hadde et veldig tøft panikkanfsll forrige søndag håper bsre snart det går over
skal sies at jeg i tilegg har IBS
Har noen hatt det slik jeg hsr det ?
Hvor lang tid tar det før kroppen deres var tilbake til normalen
Anonymkode: 72723...b0d
I mange år har eg slede med vonde tankar om kva eg har sagt og gjort i fortida. Det kan være langt tilbake i tid men også ting eg har sagt i dag. Det kvernar og kvernar i hodet og tilslutt så får eg ikkje sova. Det kjennes ut som ordene sitt på brystet og eg klarar ikkje å legg det fra meg ☹ Nokon andre som har det slik?
Anonymkode: 85a6b...235
Hei. Da jeg var hos legen i januar og skaffet meg p-piller fikk jeg resept som skulle vare hele året. Altså 4 esker med microgynon med 3 brett oppi. Siden jeg noen ganger hopper over mensen trenger jeg flere piller. Er det mulig å ringe legen å få han til å skrive ut ny resept, med tanke på at allerede har gitt meg dem en gang eller må jeg bestille time for å få ny resept?
Anonymkode: e126a...4df
Jeg har et kraftig underlivsprolaps som begrenser meg veldig i hverdagen når det kommer til bæring/trekking. Jeg må gå flere turer i butikken for å få med meg alt eller få hjelp av andre. Er det mulig å få noe hjelp på dette grunnlaget?
Anonymkode: 5e65f...63a
Hva gjør en ortoped, annet enn å operere? Hvis man henvises til ortoped på sykehuset, men skaden ikke er av den typen som opereres?
Anonymkode: de00a...79f
Hei.
Jeg har vært innlagt flere ganger ila dette året på dps sin døgnavdelingen.
Jeg bor på en liten plass så sjansen for å møte på folk man har vært innlagt med og ansatte er stor.. Jeg har flere ganger møtt på psykologer jeg har hatt mens jeg var innlagt og andre som var innlagt samtidig som meg. Han ene stoppet å snakket med meg og han er schizofren. Hva gjør man?
Syns ikke det er kleint å møte psykologer eller ansatte på døgnavdelingen, men jeg får en rar følelse.
Anonymkode: 095e2...3a5
Har du noen kvaliteter ved utseendet ditt som du var misfornøyd med før, men er glad for i dag? Jeg synes at dette er et litt morsomt fenomen. Selv var jeg fryktelig usikker og hadde et dårlig kroppsselvbilde da jeg var ungdom, men mange av de tingene som jeg hatet før er faktisk de tingene jeg liker best med mitt eget utseende i dag! I tillegg så blir man kanskje litt mer "voksen" og mindre overfladisk med årene.
Her er tingene som jeg har lært meg å verdsette med årene:
-mitt mørke, rette hår. Jeg var veldig sjalu på de blonde jentene i klassen som ung, og litt sjalu på alle med tjukt og livlig hår. I dag er jeg fornøyd med hårfargen min fordi jeg opplever at det finnes negative stereotyper mot blonde jenter bruker sminke og kler seg fint, mens mørke jenter blir sett på som mer seriøse/smarte og har en mye høyere terskel for å bli sett på som "bimbo". Mange av de blonde venninnene mine får dessuten mer negativ oppmerksomhet fra ukjente menn, enn det jeg opplever. Jeg kan også reise på ferie til asia og sør-amerika uten å påkalle alt for mye oppmerksomhet. Jeg har hørt at det kan være vanskeligere for jenter med mer "eskotiske" hårfarger, for det blir så ekstremt åpenbart at de er vestlige turister. Jeg er fornøyd med rett hår, fordi det er utrolig praktisk og lett å stelle. Har en venninne med de nydeligste krøllene, men når jeg ser hvor mye arbeid det er å få dem sånn, så er jeg glad for at jeg kun trenger å gre raskt gjennom mitt hår for at det skal se fint ut.
-glinsende hud i ansiktet. Jeg haaatet dette da jeg var liten. Jeg syntes at jeg så konstant svett ut i ansiktet, og brukte masse pudder for å matte det ned. Å bli fotografert med blits var mitt verste mareritt! I dag, når de første rynkene begynner å melde seg, er jeg imidertid glad for glansen. Den gjør at jeg ser litt yngre ut.
-Nesen min. Jeg syntes at nesen min så ut som en potetnese, og var sjalu på folk med typiske "rette" skandinaverneser. I dag skjønner jeg at det kunne vært så meget verre! Jeg er kanskje ikke glad i nesen min, men jeg kan helt klart leve med den.
-Kroppsfasongen. Jeg hadde alltid lyst til å være høy, slank, grasiøs og alveaktig som en victorias secret-modell, men var akk så gjennomsnittlig. Jeg syntes særlig at jeg var for "tjukk" da jeg var liten, fordi jeg fikk former litt tidligere enn klassevenninnene. Da jeg var 16 så skulle man liksom være en planke som Keira Knightley eller Victoria Beckham. Jeg syntes derfor at formene mine var stygge og at jeg ikke var søt og liten sånn som man skulle. Jeg var større enn gjennomsnittet den gang, men nå som jeg er voksen og har samme fasong, så er jeg under gjennomsnittet i forhold til andre på min alder. Mange av de slanke som jeg misunnet på ungdomsskolen har lagt på seg i dag. Jeg er glad for at jeg har en helt gjennomsnittlig figur med passe former. Dessuten kan jeg gå med høye heler uten å se ut som en amazone ved siden av kjæresten min. Det er veldig greit.
-Fregnene. Jeg syntes at det var stygt før, men nå synes jeg at det gir meg et særpreg
Har vært i "systemet" hele livet. Ppt, bup, dps, spesialister osv. Har aldri fungert normalt - spesialbarnehage, spesialskole, kun jobbet 1 måned før jeg fikk sparken. Har klart å fullføre videregående da, selv om jeg ikke ser vitsen nå..
Ble feildiagnosert når jeg gikk i barnehagen. Fikk ny utredning i fjor som viste at den diagnosen jeg fikk i barnehagen var feil. Det har vært asperger hele livet. Har egentlig mistenkt det selv etterhvert, kjente meg ikke igjen i diagnosen jeg fikk i barnehagen..
Om jeg hadde fått aspergerdiagnosen tidligere hadde jeg kanskje vært noe mer normal i dag, men nå er jeg voksen og det er vel for sent.. etter flere år med psykologer og leger fikk jeg mange diagnoser: sosial angst, generell angst, panikkangst, depresjon/dystymi, ocd og personlighetsforstyrrelser. Nå står kun asperger og angst + dystymi igjen. Men disse er visst vanlig for en med asperger, så det må jeg vel leve med. Er litt sint fordi dette ikke ble oppdaget tidligere.
Jeg er helt ubrukelig sosialt. Det er vel det største problemet. Og det er ingen som skjønner det, folk tror jeg er sur eller arrogant. Jeg har vært på nav siden jeg fullførte videregående. Der har jeg mottatt aap med ung ufør tillegg. Jeg vet ikke hva som skjer videre, men jeg er redd. Redd for at nav skal tvinge meg ut i noe arbeidsrettet tilltak. Jeg forlater ikke huset så ofte da det er veldig stressende. Om jeg for eksempel er en time hos psykologen må jeg sove resten av dagen for jeg blir utmattet. Jeg vil bli ufør, men skammer meg for å si det. Ingen ser jeg ikke fungerer helt, folk mener at folk på min alder ikke skal bli ufør. At alt skal prøves først.
Har snart fått aap i 4 år. Hva skjer videre? De vil ikke ha møte med meg fordi de sier det ikke er vits fordi jeg går hos psykolog. Men psykologen sier det ikke er noe å gjøre fordi jeg har asperger. Alt er så usikkert. Har en annen i familien med asperger uten tilleggsproblemer som ble ufør lett som det, han er yngre enn meg. Føler det kommer ann på saksbehandleren i nav.. noen som har opplevd noe lignende? Eventuelt noen her med asperger som er ufør?
Anonymkode: 94d48...093
Jeg plages litt med depresjoner og angst. Varmen har gjort at depresjonen har blusset opp igjen. Flere som også plages med det samme?
Anonymkode: 1a25b...500
Jeg har nettopp skjønt at endel plager jeg har kommer av at jeg har tatt kalsiumtilskudd, vitamin d-tilskudd og drukket masse melk. Jeg vet at jeg er en stor idiot, så det trenger dere ikke minne meg om. Kommer ikke til å ta tilskudd igjen utenom at det er avtalt med lege. Jeg har lest om forgiftnig og fått en skikkelig oppvekker.
Spørsmålet er hvor raskt jeg kan få nivået ned til normalt. Jeg har jo ingen underliggende sykdommer som forårsaker hyperkalsemi, jeg har bare vært ekstremt dum og gjort det selv. Selvgjort er IKKE velgjort, for å si det sånn...
Jeg vil gjøre noe med dette NÅ, så da er det vel ikke så mye annet jeg kan gjøre enn å drikke mye vann? Selvfølgelig ikke for mye, men to-tre liter per dag skal jo være trygt.
Så altså, noen som vet hvor raskt jeg kan få ned nivået ved å kutte de idiotiske tilskuddene og melkedrikkingen, og drikke en normal mengde vann? Det er lørdagskveld og dette er selvfølgelig ikke noe jeg ringer legevakten om, så ikke be meg ringe lege. Vil som sagt gjøre noe nå.
Hilsen angrende idiot.
Anonymkode: 35de9...701
Da havnet man på sjukehuset etter å ha fått kneet ut av ledd! Fy faen, viste ikke at det kunne være så vond.. Gud bedre. Var sikker på at stemmebåndet skulle ryke siden jeg hylte å grein så mye. Ambulansen kom tilslutt å legen fra legevakta måtte komme hjem til meg å få kneet på plass. Jeg unner ikke min værste fiende å ha så vondt. Proppet full av morfin å Paracet men det hjalp ikke stort. Nå ligger jeg på sjukehuset etter å ha vært i røntgen. Venter på legen men det tar jo tid på sjukehus.😉
Vet ikke hva som skjer enda. Herregud for en smerte jeg ALDRII mitt liv har opplevd før.
Flere som kjenner seg igjen??
Hvorfor har dette fått så lite oppmerksomhet i Norge? 100.000 kvinner saksøker og det er blitt forbudt i flere land. Hvorfor skjer ingenting her?
Anonymkode: 2f6dd...8ca
Hei, jeg har en pappas som har aspergers. Det har gjort han litt alternativ, men han har uansett vært en flott far. 
En av tingene pappa har forkjærlighet for er å spare penger. Er det f.eks 1 krone billigere melk på Rema enn på Kiwi så er pappa villig til å bruke en time ekstra på å handle melken der og resten av varene på Kiwi. Poenget er at for han så har det ikke noe å si hvor mye tid han bruker for å spare selv svært små beløp Dette selv om han er i full jobb, tjener ganske greit(rundt 700 tusen i året) og ikke har noe pengeproblemer.
Men nå har det begynt å gå enda lenger. Pappa har har skjønt at han i likhet med uteliggere gå i søppelkassene og lete etter tomflakser. Hver helg drar han ut og leter etter tomflasker han kan pante. Han sjekker i søppelkassene og han spør folk på gata om han kan få flaskene deres.
Det oppleves som rimelig flaut for resten av familien. Alle lurer jo på om pappa enten er en skikkelig raring eller om vi har store pengeproblemer.
Vi har sagt i fra til pappa, men han gir seg ikke og vi kan jo ikke bestemme over han. Selv er jeg bare hjemme hos han nå i sommerferien og studerer resten av året i en annen by.
Uansett. Noen som har opplevd noe lignende? Tror dere dette har noe med det han har aspergers eller er det noe helt annet?
Anonymkode: 653ad...55b
Jeg har fått skader som gjør at jeg må sitte/ligge i ro mest mulig, og bruke rullestol i forflytning (snakk om både overkropp og underkropp, derfor umulig med krykker). Må følge dette regimet i minst 12 uker, kanskje lengre hvis skaden ikke blitt bra enda da.
Jeg er vant til å trene 4-5 dager i uken, og synes dette er viktig for velværet og helsen. Det er jo også mye "mas" overalt om hvor viktig det er å være aktiv og få opp pulsen, for å unngå komplikasjoner/sykdommer.
Derfor er jeg ganske bekymret nå, siden jeg faktisk må være HELT inaktiv så lenge. Og kanskje enda lengre enn 12 uker også.
Noen andre som har erfaring med dette og vet om det finnes løsninger? Må jo kutte drastisk ned på kaloriinntaket, men likevel passe på å få i meg alle nødvendige næringsstoffer hver dag. Men tenker nå mer på fysisk aktivitet, vil ikke kroppen min bli veldig "usunn" når den ikke får rørt på seg på såpass lenge?
Anonymkode: f8a94...2ac
Jeg er en voksen dame som har vært til utredning for mulig Asperger, men resultatet blir ikke ferdig før om en stund.
Hovedproblemet mitt er at jeg kan ha ønsker om ting, ha det som skal til faglig, for eksempel...men den sosiale biten ødelegger. Jeg klarer ikke å uttrykke følelser, hjernen min kan koble ut så mye, sånn plutselig at jeg blir likegyldig til ting. Ikke fordi jeg egentlig er det, men fordi den blir sliten av alle inntrykkene som kommer utenfra. Jeg kan ha lyst til å delta på en fest, være med på en kjøretur for eksempel, men så blir det meg og "dem". Det er ikke slik lenger at folk er stygge mot meg, men jeg blir flau over at jeg blir tilbaketrukket og jeg kommer liksom aldri inn på den bølgelengden som de andre har.
Bare spør om noe er uklart, men er det noen her med diagnosen som kan beskrive dette; at man er fanget i diagnosen, at en ikke klarer å leve ut den innvendige energien? At man føler man skulle vært et annet sted, men alltid blir "dratt tilbake" til helvete fordi man ikke kommer seg ut av seg selv?
Anonymkode: 6bc63...741
Litt flaut sett i forhold til min alder, men la gå. 42 år, for tiden uten hormonell prevensjon. Bruker kondom. Ble rett og slett revet med og hadde ubeskyttet sex med kjæresten min i går, men han kom ikke inni meg. Jeg har syklus på 24-25 dager, siste mens startet 16/7. Dermed har jeg vel eggløsning 25-26/7, tror jeg. Regner med at det ikke er stor risiko for graviditet, men allikevel. Gikk til et søndagsåpent apotek i panikk og har tatt en EllaOne angrepille for sikkerhets skyld, 17-18 timer etter samleiet. Er det noen risiko?
Anonymkode: b01af...734
Når den ene hjerteklaffen lukker seg senere enn de andre. Hva kalles det? Legen min lyttet på meg under graviditeten og fant ut dette. Et det farlig? Andre som har det slik?
Anonymkode: 77e8a...4bf
Hei!
Lurer på en del ting i forbindelse med celleendringer, da dette er et tema som skremmer meg.
Jeg har skjønt at man må koniseres, dvs fjerne livmorhalstappen hvis man har alvorlige celleendringer. Men vil det ikke da også bli større sjans for å utvikle celleendringer og kreft igjen hvis man fortsatt har HPV i kroppen, siden den nå er kortere/lettere passasje inn til livmoren?
Og er det ikke slik at man kan ha HPV i kroppen resten av livet, og at det ikke finnes noen kur for selve HPV? Da kan man jo med stor sannsynlighet få celleendringer om og om igjen, og dermed også ha større sannsynlighet for å få kreft? Slik jeg har skjønt det, er man egentlig ille ute hvis man har fått celleendringer én gang, for det vil bare komme tilbake igjen og igjen.
Anonymkode: f44ac...48f
Hei,
Jeg har akkurat fått diagnosen multippel sklerose og er 25 år gammel. Er det noen her inne som har tatt eller kjenner noen som har gjennomført stamcellebehandling? Eventuelt noen tips rundt sykdommen? Føler meg litt hjelpesløs..
På forhånd takk.
Anonymkode: 3e4a1...4fa
Er det mulig å ha BV uten at det lukter noe? 
Når det er mye tynn, vannaktig utflod. Alt jeg finner om det er at BV lukter råtten fisk.
Anonymkode: 9fc3f...da2